Some Fine Days



Det er vanlig å tenke at det kun er du som har lidd her i livet, men skal jeg fortelle deg en hemmelighet (som egentlig ikke er så hemmelig)? Jeg har også kjent smerte.

Jeg har smakt på endeløse netter hvor det er umulig å sove. Jeg har ligget i tåredammer store som Dødehavet. Jeg har hatt ensomhet som pålegg på brødskiva og jeg har brent meg på tunga av glohett sinne. Og vet du hva?

Det har gjort meg bedre. Fått meg til å kjenne solas varme. Nyte lukta av liljekonvaller. Danse i vannspredere ved midnatt. Spise markjordbær på strå. Sove under stjernene. Lytte til fantastisk musikk. Virkelig levd livet slik det skal leves. Det har gitt meg troen om at fuglene synger i morgen også. Sola vil skinne, og selv om den ikke gjør det, så er den alltid et sted bak de grå skyene. Et eller annet sted. Du må bare vente litt, holde ut i et par sekunder, minutter, timer, dager til. Så er den der, før du vet ordet av det.

Skrev dette i august i fjor, tenkte jeg kunne legge den ut igjen. 

Follow on Bloglovin

Én kommentar

marte

18.03.2013 kl.14:30

Så fint skrevet!

Skriv en ny kommentar

hits